Noen bruker å knyte sammen trådene når det benyttes to skytler eller en skyttel og hjelpetråd. Jeg gjør normalt ikke dette, så dette er ikke med i beskrivelsen. Hjelpetråden eller tråden fra den andre skyttelen festes automatisk når den tas med i første bue.

Det er ikke tatt med beskjed om å vende arbeidet mellom ring og bue så lenge det jobbes med samme skyttel. Beskjed om å vende arbeidet er kun tatt med når man også bytter skyttel.

Ringer trekkes sammen dersom annet ikke er nevnt, selv om det ikke er et . i slutten av ringen.

Alle omgangene avsluttes med at tråd-endene knytes sammen, evt festes, og klippes av.

Oppskriftene fra gamle blad er klippet ut av bladene (av mine bestemødre) og bladets navn er ofte ukjent. Hvis bladet er kjent, er dette oppgitt.

Nøkkel til mønstersidene

Forkortelser brukt i mønstrene på disse sidene (mønstre på andre nettsteder kan ha andre nøkler).

R = ring
LR, SR = liten eller stor ring. Brukes for å lettere henvise til de ulike typene ringer.
B = bue
Tall = antall dobbeltknuter
- = pikot
+ = pikot som festes i annen pikot
3x6 = 3-3-3-3-3-3
. = trekk sammen ringen/buen
p = pikot
p-en = pikoten

SplR = splitring
SplR: 3-3-3/3. = 3-3-3 slås med hovedskyttel, 3 med sekundærskyttelen, trekk sammen.
SplR: 3-3/3(R: 3-3-3-3)3 = etter 3 dobbeltknuter slås en ring på vanlig måte med sekundærskyttelen, før de siste tre dobbeltknutene.

ESplR: = enskyttelsplitring, notasjon ellers som splitring.

SplB = splitbue
SplB: 3-3/3-3. = 3-3 slås som vanlig bue, 3-3 fullfører splitbuen.

små kursive bokstaver alene på en linje, er merker for gjentakelse av del av mønster.

Buer som slutter med +. skal som regel festes til p under ved å trekke skytteltråden (og ikke hjelpetråden) gjennom p.

Motstående pikoter
I oppskriftene refereres det ofte til motsvarende pikoter. Se bilde til mønsteret for å se hvilken pikot dette er.

Tilsvarende ringer – ringer med samme knute og pikot tall (eks to 2-3-3-2 ringer).

Sist oppdatert: 08.05.2007 av AnneB